Gårsdagen!

I går var det noe helt forferdelig masse lyn og torden. I en artikkel i vg står det at det var rundt 1000 lyn i timen... ALLT for masse for ei jente som er redd for lyn... Dvs... jeg er vel ikke helt red for lyn, jeg synes det er super fasinerende, og er ofte ute på verandaen for å se på lynet. men gjemmer meg litt innimellom og er innerst inne egentlig redd for det. Man kan godt si at jeg ser på lynet med skrekkblandet fryd. I gårkveld var det som om et strobe lys på himmelen. Ganske så villt!

Jeg er så innmari glad for at lilleklump på 3 år ikke våknet av buldringa, eller at rommet var helt opplyst, fordi jeg ikke vil at han skal bli redd for uværet. Jeg vet nemlig at unger merker veldig fort hva foreldrene synes om forskjellige ting, og siden jeg er vettaskremt, så er det store muligheter for at han blir skremt også. Og det vil jeg jo ikke.

I går skrudde jeg sammen den nye bilen til lilleklump, Han var selvfølgelig med å skrudde. Og plutselig kom en gammel venn av oss også. Han har ikke vært i norge på to år, så det var jo kjempe morsomt at han kom og skal være her i en mnd eller fler. Han kom akkurat til rett tidspunkt også, for i det han kom så trengte jeg en sterk mann til å skru på bilen. Ikke det at jeg ikke er sterk, men noen ganger så holder det lissom bare ikke. ( dog jeg hadde nok klart det med vilje etter en lang stund).

Er den ikke fantastisk kul?!